Sikkerhetssystemer
Hva finnes av sikkerhetssystemer, og hva legger vi i begrepet sikkerhetssystemer?
Når vi kjører bil, er vi omgitt av to typer sikkerhetssystemer: aktive og passive sikkerhetssystemer.
| Slitt frontrute er et sikkerhetsproblem. Klar frontrute kan hindre ulykker. Foto: Trond Soldal. |
Aktive sikkerhetssystemer
Aktive sikkerhetssystemer er utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. Det kan for eksempel være
- ABS-bremser
- ESP (elektronisk stabilitetsprogram)
- trafikktilpasset cruisekontroll (fartsholder)
- nødbremsassistanse
- filholder
- og lignende
Dette er systemer som skal hindre at ulykker oppstår.
| Sikkerhetssele og barnesete er eksempler på passive sikkerhetssystemer. Foto: Reno12 | istockphoto.com. |
Passive sikkerhetssystemer
Passive sikkerhetssystemer er utstyr eller konstruksjoner som skal beskytte ved ulykker. Det er for eksempel
- sikkerhetsseler
- sikkerhetskupé
- støtabsorberende rattstamme
- airbag
- og lignende
Det er utstyr som skal beskytte oss når ulykken først har skjedd.
| Airbag er et annet eksempel på passivt sikkerhetssystem. Foto: ScandinavianStockPhoto, Maksim Toome. |
Når vi kjører rundt i bil, vil vi føle oss trygge. Vi vil ikke kjøre med en bil som føles usikker. Vi må kunne føle oss sikre på at rett person har det tekniske vedlikeholdet på bilen og at vedkommende har gjort en god jobb.
Du bør være en mekaniker som ikke bare er en «deleskifter», vi trenger mekanikere som kan tenke selv og gjøre sine vurderinger. Har du for eksempel fått i oppdrag å bytte en fjær framme, bør du samtidig se etter om de andre delene i hjulopphenget er i orden. Dersom kunden får igjen bilen og det etter kort kjøring ryker noe annet i hjulopphenget, får ikke du som mekaniker noen «stjerne i boken» av kunden. Heller ikke verkstedet du jobber på får «en høy stjerne» på denne måten. På lang sikt kan verkstedet miste kunder på at du ikke var ansvarsbevisst nok da du utførte arbeidet på bilen.
Finner du noe galt med en bil, så gi beskjed. Aktiv sikkerhet er også at bilen får riktig behandling av mekaniker. Hvis for eksempel dekkene er utslitt, vil ikke bilen være like god på veien som med nye dekk. Det er aktiv sikkerhet å forhindre i størst mulig grad at en ulykke oppstår.
De aller fleste delene i sikkerhetssystemene SKAL kalibreres/kodes hvis deler er byttet ut eller demontert. Hvis ikke dette blir gjort, vil systemet ikke fungere slik det skal og uhell kan oppstå pga. at du ikke har ferdigstilt jobben.
I tillegg til at bileierne skal kunne kjøre i sikre kjøretøy, må du også tenke på din egen sikkerhet under arbeidet (HMS). Hvis du for eksempel skal demontere en airbag eller beltestrammer, er det viktig at du tar forholdsregler når du jobber. I slike tilfeller jobber du med sprengstoff med stor sprengkraft. Da SKAL batteriet koples ut og du skal vente ca. 10 minutter før du demonterer elektriske ledninger. Hvis ikke, kan airbagen løse seg ut mens du har fingrene på baksiden av den.
Eksempel
En mekaniker skulle skifte en sikkerhetssele framme. Vedkommende så ingen ledninger, så hun skrudde løs og kastet sikkerhetsselen ut på verkstedgulvet. Da smalt det og selen strammet seg inn. Det viste seg å være beltestrammer på bilen, som ikke ble utløst av en elektrisk impuls, men av slag. Tenk om mekanikeren under demontering hadde fiklet med selen da den løste seg ut.
Svært ofte er orange ledninger enten signalledninger til beltestrammere eller airbager, eller strømledninger til batteriene på elbil/hybridbil. På elbil/hybridbil er ledningene tykkere enn på andre biler, men vær likevel varsom. Ikke rør noe hvis du ikke vet hva du gjør. Vi har ikke lov å arbeide på elbil/hybridbil uten nødvendige papirer for å skru på disse bilene.
Ha respekt ved arbeid på sikkerhetssystemer i bil.
Her kan du lese om tenåring som ble skadet da airbagen løste seg ut.