1 Motor og motorsystemer
|
Modell av turbo. Innholdet er delvis synlig. |
Historie
Den første eksosdrevne turbolader ble utviklet av dr. Alfred J. Buchi fra Sveits. Buchi jobbet som overingeniør ved Sulzer Brothers forskningsavdeling, og i 1915 lanserte han idéen om en turbo-diesel. Dette konseptet ble ikke umiddelbart godt mottatt.
Under andre verdenskrig ble turboer brukt i stor utstrekning på propellfly, for eksempel amerikanske B-17. Porsche var den første bilfabrikanten som brukte turbo på en sportsbil i masseproduksjon. Den første personbilen med turbolader var en A-Body Chevrolet Corvair sammen med Oldsmobile Cutclass Jetfire i 1962 med en 6-sylindret boxermotor. Saab i Sverige var også blant de første til å lansere en vanlig personbil med turbolader. Det skjedde på bilutstillingen i Frankfurt i 1977. En Saab 99 ble vist med 23 % høyere effekt og 45 % høyere dreiemoment enn det motoren normalt hadde. Produksjonsmodellene av Saab 99 Turbo ble solgt fra 1978. Samme år ble Saab 900 lansert, og ble tilbudt med en langt mer raffinert turbomotor fra 1980. Innen racing ble for eksempel Formel 1-biler utstyrt med turbo. BMW M12/13 tc fra 1986 var en 4-sylindret motor på 1,5 liter med hele 850 hestekrefter. Etter hvert ble det forbud mot turbo i denne sporten på grunn av for høy ytelse på motorene. (BMW utviklet en motor som utviklet opp mot 1300 hestekrefter.)
Bruk
Turboer brukes både i fly, båter, motorsykler og i biler, særlig i nyere europeiske biler.
Kompressorlading finnes på alle Mercedes-er med betegnelsen "Kompressor" på bakluka. VW har sin firesylindrede G60-motor med kompressor i eldre Golf- og Passatmodeller.
Kombinasjonen turbo og diesel er spesielt vanlig, blant annet fordi dieselmotorer har dårlig dreiemoment på høye turtall, mens turboer har tendenser til å gi motorer motsatt karakteristikk; dermed kan en lage motorer med godt dreiemoment over et bredere turtallsområde.
Mange biler har en naturlig aspirert motor (NA), men når bilprodusentene ønsker å få mer effekt av en forbrenningsmotor, har en to alternativer:
- Turbo
- Kompressor
Mest utbredt er turbo, fordi en da utnytter trykk i avgassen som ellers bare ville gå tapt. Ved kompressordrift vil en stjele litt effekt fra veivakselen, og drivstofforbruket er litt høyere enn i en tilsvarende motor med turbo. En turbolader eller kompressor gir økt effekt uten at det er nødvendig å øke slagvolumet eller foreta omfattende modifiseringer av motoren, og med lite ekstra motorvekt. Audi har hatt stor suksess med sine turboladede motorer, nettopp fordi en motor med samme motorvolum kan få større effekt uten å modifisere motoren, men bare ved å justere ladetrykket til turboen. Det gjør at en motor med 1,8 l motorvolum kan ha fra 150–225 hestekrefter originalt fra fabrikk.
Kilde: Wikimedia